Flere hoder tenker bedre enn ett
Denne artikkelen ble publisert i STATPED SKRIFTSERIE NR 30, av Trøndelag kompetansesenter i 2004. Begge forfatteren har høy utdannelse og flere publikasjoner i sitt navn. Dette er en forskningsartikkel med formål å utvikle kunnskap om pedagogiske forhold, altså et forsøk på å tilegne seg ny kunnskap for så og dele den med andre. Artikkelen er relativt ny og inneholder veldokumenterte og begrunnede metoder, samtidig som den tar for seg tidligere teori innen emnet. Artikkelen beskriver hva metakognisjon er og den referer også til andre tekster. På bakgrunn av dette vil jeg si at artikkelen er Troverdig, Objektiv, Nøyaktig og Egnet.
torsdag 28. august 2008
Forskning om metakognisjon fra Idunn
Vurdering av artikkelen "Liv og læring - glimt fra voksne studenters erfaring med fleksibel utdanning" av Wenche M. Rønning (TONE)
Rønning er ansatt ved NTNU og jobber med forskning innen pedagogikk. Hun har flere publikasjoner i sitt navn og kan sees på som en kompetent person innen området, og kan da anses som en troverdig kilde. Artikkelen er infomativ og dermed en objektiv tekst. Det ligger til et godt forarbeid med å finne gode kilder og informasjon rundt emnet, og kan dermed anses som en nøyaktig tekst. Desverre traff ikke artikkelen det jeg var på utkikk etter og egnet seg ikke til mitt bruk.
Rønning er ansatt ved NTNU og jobber med forskning innen pedagogikk. Hun har flere publikasjoner i sitt navn og kan sees på som en kompetent person innen området, og kan da anses som en troverdig kilde. Artikkelen er infomativ og dermed en objektiv tekst. Det ligger til et godt forarbeid med å finne gode kilder og informasjon rundt emnet, og kan dermed anses som en nøyaktig tekst. Desverre traff ikke artikkelen det jeg var på utkikk etter og egnet seg ikke til mitt bruk.
Forskning om metakognisjon
Boka Cognitive Science and Mathematics Education (1987) er skrevet av Alan H. Schoenfeld.
Schoenfeld er en meget anerkjent forsker, og han har publisert en rekke forskningsartikler, alene og sammen med andre. Bare det at det er han som er forfatter er nok til at boka har troverdighet. Schoenfeld er en forsker, og publikasjonene hans fremstår som informative forskningstekster, han refererer og dokumenterer alle påstandene han kommer med. Så tekstene hans er både objektive og nøyaktige. I boka er det nok informasjon som man kan bruke til å referere til innen metakognisjon, og boka vil da være meget egnet innen dette emnet.
Schoenfeld er en meget anerkjent forsker, og han har publisert en rekke forskningsartikler, alene og sammen med andre. Bare det at det er han som er forfatter er nok til at boka har troverdighet. Schoenfeld er en forsker, og publikasjonene hans fremstår som informative forskningstekster, han refererer og dokumenterer alle påstandene han kommer med. Så tekstene hans er både objektive og nøyaktige. I boka er det nok informasjon som man kan bruke til å referere til innen metakognisjon, og boka vil da være meget egnet innen dette emnet.
4.2. Kildekritikk på nettet
Vurdering av en definisjon om metakognisjon (TONE)
"...metakognisjon = opprinnelig evnen til å tenke tanker om tanker, som utvikler seg til å kunne tenke om seg selv som et selv/mind, og tenke om den andre som et tilsvarende selv/mind..." (Sigmund Karterud)
Denne definisjonen fant jeg på en presentasjon laget av Sigmund Karterud. Presentasjonen "Evolusjon og utvilking av selvbevissthet" har blitt brukt på Ullevål universitetssykehus, avdeling for personlighetspsykiatri. Stedet teksten har blitt brukt, og at navnet på forfatteren av den er med er positivt for troverdigheten. Men manglende årstall og henvisning til hvor definisjonen har blitt hentet fra kan være med å svekke troverdigheten.
Dette er en definisjon ment for å informere om hva metakognisjon er og kan derfor ses på som objektiv. Det er ingen personlige meninger eller ytringer i den. Ut i fra det jeg vet om metakognisjon og ut i fra andre definisjoner vil jeg si at den innehar den nøyaktigheten som trengs. Definisjonen egner seg godt til å skrive om troverdigheten til en definisjon om metakognisjon.
Vurdering av en definisjon om informasjonskompetanse (TONE)
"People trained in the application of information resources to their work can be
called information literates. They have learned techniques and skills for using
the wide range of information tools as well as primary sources in molding
information solutions to their problems" (Zurkowski 1973, hentet fra Fredrikke - organ for FoU-publikasjoner, Høgskolen i Nesna)
Denne definisjonen kan man vurdere som troverdig. Ifølge hovedfagsstudenten Ingrid Dahl som har skrevet en hovedfagsoppgave i dokumentasjonsvitenskap var det Paul Zurkowski som var den første som skrev om "information literacy". Teksten har blitt mye brukt til videre arbeid om informasjonskompetanse, og det er lett å finne kontakt informasjon til de som har publisert teksten. Jeg vil også si at den er objektiv siden den kun er til informasjon om hva som kjennetegner en informasjonskompetent person. Nøyaktigheten av definisjonen kan diskuteres, den er veldig gammel, men siden den kanskje er den første som har kommet kan man ikke avfeie den heller. Egnethet er det ingen tvil om. En definisjon om informasjonskompetanse egner seg for å vurdere en definisjon om informasjonskompetanse slik oppgaven var.
Artikkelen har blitt publisert i Bergens Tidene. Det er ikke navn på noen forfatter eller kontakinformasjon. Den referer kun til en påstand som har kommet fra en britisk undersøkelse uten å nevne hvilken undersøkelse det er. Den referer ikke til noe forskning, og har samtidig kun et negativt preg rundt målgruppen han/hun skriver om. På grunn av manglende referanser slik at man kan sjekke faktaopplysninger så egner den seg ikke til bruk i seriøse oppgaver. Denne artikkelen vurderer jeg ikke som hverken Troverdig, Nøyaktig, Objektiv eller Egnet.
"...metakognisjon = opprinnelig evnen til å tenke tanker om tanker, som utvikler seg til å kunne tenke om seg selv som et selv/mind, og tenke om den andre som et tilsvarende selv/mind..." (Sigmund Karterud)
Denne definisjonen fant jeg på en presentasjon laget av Sigmund Karterud. Presentasjonen "Evolusjon og utvilking av selvbevissthet" har blitt brukt på Ullevål universitetssykehus, avdeling for personlighetspsykiatri. Stedet teksten har blitt brukt, og at navnet på forfatteren av den er med er positivt for troverdigheten. Men manglende årstall og henvisning til hvor definisjonen har blitt hentet fra kan være med å svekke troverdigheten.
Dette er en definisjon ment for å informere om hva metakognisjon er og kan derfor ses på som objektiv. Det er ingen personlige meninger eller ytringer i den. Ut i fra det jeg vet om metakognisjon og ut i fra andre definisjoner vil jeg si at den innehar den nøyaktigheten som trengs. Definisjonen egner seg godt til å skrive om troverdigheten til en definisjon om metakognisjon.
Vurdering av en definisjon om informasjonskompetanse (TONE)
"People trained in the application of information resources to their work can be
called information literates. They have learned techniques and skills for using
the wide range of information tools as well as primary sources in molding
information solutions to their problems" (Zurkowski 1973, hentet fra Fredrikke - organ for FoU-publikasjoner, Høgskolen i Nesna)
Denne definisjonen kan man vurdere som troverdig. Ifølge hovedfagsstudenten Ingrid Dahl som har skrevet en hovedfagsoppgave i dokumentasjonsvitenskap var det Paul Zurkowski som var den første som skrev om "information literacy". Teksten har blitt mye brukt til videre arbeid om informasjonskompetanse, og det er lett å finne kontakt informasjon til de som har publisert teksten. Jeg vil også si at den er objektiv siden den kun er til informasjon om hva som kjennetegner en informasjonskompetent person. Nøyaktigheten av definisjonen kan diskuteres, den er veldig gammel, men siden den kanskje er den første som har kommet kan man ikke avfeie den heller. Egnethet er det ingen tvil om. En definisjon om informasjonskompetanse egner seg for å vurdere en definisjon om informasjonskompetanse slik oppgaven var.
Artikkelen er skrevet av fofattere med flere publikasjoner. Coutinho har blant annet skrevet andre tekster innen samme område. Vi finner også kontaktinformasjon til Coutinho. De har en god beskrivelse av metodene og bruker gode statistikk metoder i undersøkelsen. Dette er en undersøkelse der de søker etter svar, og tolker kun ut i fra resultatene de finner. Videre har de mange referanser til det de skriver slikt at man kan gå og sjekke hvor nøyaktig informasjonen de bruker er. Den har en god beskrivelse av metakognisjon og viser til flere referanser innen emnet. Jeg vil på grunn av dette vurdere artikkelen til å være Troverdig, Objektiv, Nøyaktig og Egnet.
Artikkelen har blitt publisert i Bergens Tidene. Det er ikke navn på noen forfatter eller kontakinformasjon. Den referer kun til en påstand som har kommet fra en britisk undersøkelse uten å nevne hvilken undersøkelse det er. Den referer ikke til noe forskning, og har samtidig kun et negativt preg rundt målgruppen han/hun skriver om. På grunn av manglende referanser slik at man kan sjekke faktaopplysninger så egner den seg ikke til bruk i seriøse oppgaver. Denne artikkelen vurderer jeg ikke som hverken Troverdig, Nøyaktig, Objektiv eller Egnet.
4.1. Hvordan vurdere kilder?
Når man finner informason man ønsker å bruke er det fire punkter man bør tenke igjennom for å vurdere kilden. Dette er troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet.
Troverdighet
Med troverdighet menes hvem som har skrevet teksten, hvor den er publisert, hvem den er publisert av, er det kontaktinformasjon og om teksten har blitt brukt av andre (NTNU). Dersom det er er en anerkjent forfatter som har fått f.eks en artikkel publisert i et anerkjent tidskrift kan man med god grunn anta at teksten har troverdighet.
Objektivitet
En god start for å vurdere om en tekst er objektiv eller ikke er å se på vinklingen av saken. Er det kun negativt, kun positvt eller får man informasjon om begge aspektene? Man kan også prøve å se på målsetningen til teksten, er det en advarsel? eller reklame? eller er det ment for å informere? (NTNU) Tekster som er ment for å informere vil ofte kommentere både positive og negative sider ved et produkt (hendelse, opplevelse eller lignende) og man vil derfor også kunne si at teksten er objektiv.
Nøyaktighet
For å vurdere om en kilde er nøyaktig kan man først se etter når den er publisert. Jo nyere kilden er jo mer nøyaktig vil den også være i de fleste tilfeller. Det neste man kan se på er hva slags fakta som kommer frem, og hvordan den har kommer frem. Er det en mening noen har kokt sammen av seg selv eller har det blitt drevet seriøs forskning innen emnet? Hva slags argumentasjon blir brukt? (NTNU) Fakta som er basert på forskning, og hvor det samtidig er referert til tidligere forskningsresutater av andre kan man anta at er en nøyaktig kilde.
Egnethet
Først må man vurdere om dette er informasjon som er relevant for deg. Står det noe i kilden om du har bruk for? Se også ettre hvem som har skrevet kilden, er det noen med mye kunnskap innen emnet, eller en uten kunnskap som bare refererer fra andre? (NTNU). Der det er en som bare refererer bør du heller oppsøke kildene han/hun refererer fra. Dersom dette er informasjon du har bruk for må du vurdere om kilden er beregnet for deg. Det er noe forskjell på om den er beregnet for akademikere med stor kunnskap innen et fagfelt, eller om den er beregnet for allmennheten.
Informasjonen er hentet fra http://www.ntnu.no/viko/mod6/
Troverdighet
Med troverdighet menes hvem som har skrevet teksten, hvor den er publisert, hvem den er publisert av, er det kontaktinformasjon og om teksten har blitt brukt av andre (NTNU). Dersom det er er en anerkjent forfatter som har fått f.eks en artikkel publisert i et anerkjent tidskrift kan man med god grunn anta at teksten har troverdighet.
Objektivitet
En god start for å vurdere om en tekst er objektiv eller ikke er å se på vinklingen av saken. Er det kun negativt, kun positvt eller får man informasjon om begge aspektene? Man kan også prøve å se på målsetningen til teksten, er det en advarsel? eller reklame? eller er det ment for å informere? (NTNU) Tekster som er ment for å informere vil ofte kommentere både positive og negative sider ved et produkt (hendelse, opplevelse eller lignende) og man vil derfor også kunne si at teksten er objektiv.
Nøyaktighet
For å vurdere om en kilde er nøyaktig kan man først se etter når den er publisert. Jo nyere kilden er jo mer nøyaktig vil den også være i de fleste tilfeller. Det neste man kan se på er hva slags fakta som kommer frem, og hvordan den har kommer frem. Er det en mening noen har kokt sammen av seg selv eller har det blitt drevet seriøs forskning innen emnet? Hva slags argumentasjon blir brukt? (NTNU) Fakta som er basert på forskning, og hvor det samtidig er referert til tidligere forskningsresutater av andre kan man anta at er en nøyaktig kilde.
Egnethet
Først må man vurdere om dette er informasjon som er relevant for deg. Står det noe i kilden om du har bruk for? Se også ettre hvem som har skrevet kilden, er det noen med mye kunnskap innen emnet, eller en uten kunnskap som bare refererer fra andre? (NTNU). Der det er en som bare refererer bør du heller oppsøke kildene han/hun refererer fra. Dersom dette er informasjon du har bruk for må du vurdere om kilden er beregnet for deg. Det er noe forskjell på om den er beregnet for akademikere med stor kunnskap innen et fagfelt, eller om den er beregnet for allmennheten.
Informasjonen er hentet fra http://www.ntnu.no/viko/mod6/
4. Hva er kildekritikk?
Man kan si at kildekritikk er metoder for å skille gode opplysninger fra spekulassjoner, å vurdere kvaliteten på informasjonen i forhold til utgangspunktet ditt.
Noen ting man bør legge merke til er hva slags kilde man ser på, hva slag ytringer man finner i kilden (forskiningsbaserte eller meningytringer), hvem som har skrevet informasjonen og hvor den er publisert (Søk og skriv).
På siden til biblioteket til høyskolen i Bergen har de sitert fra boka til Egil Fossum hvor han har brukt en definisjon fra den danske historikeren H.P. Clausen:
"Kildekritik eller kildeanalyse er betegnelsen for det praktiske arbejde med at fastslå et kildemateriales egnethed til bruk ved en bestemt forskningsopgave" (Fossum, s 39).
Noen ting man bør legge merke til er hva slags kilde man ser på, hva slag ytringer man finner i kilden (forskiningsbaserte eller meningytringer), hvem som har skrevet informasjonen og hvor den er publisert (Søk og skriv).
På siden til biblioteket til høyskolen i Bergen har de sitert fra boka til Egil Fossum hvor han har brukt en definisjon fra den danske historikeren H.P. Clausen:
"Kildekritik eller kildeanalyse er betegnelsen for det praktiske arbejde med at fastslå et kildemateriales egnethed til bruk ved en bestemt forskningsopgave" (Fossum, s 39).
3. Hva er opphavsrett og Åndsversklov?
På sidene til Lovdata.no kan man finne informasjon om opphavsrett og åndsverksloven.
Opphavsrett gis til en person som skaper et åndsverk. Et åndsverk blir i denne forbindelsen regnet som et litterære, kunstneriske eller vitenskapelige verk. Dette gjelder uansett om personen har uttrykt seg skrifteli, bildelig, muntelig eller lignende.
En person om har opphavsrett har enerett til å råde over åndsverket. Dette kan gjelde bestemmelser angående varig eller midlertidig fremstilling av verket, eller tilgjengelighet for offentligheten. Personen har også krav på å bli navngitt dersom deler, eller hele, verket blir fremstilt. Informasjonen kommer frem fra Åndsverkloven, følg linken for å lese mer. Lovdata
Opphavsrett gis til en person som skaper et åndsverk. Et åndsverk blir i denne forbindelsen regnet som et litterære, kunstneriske eller vitenskapelige verk. Dette gjelder uansett om personen har uttrykt seg skrifteli, bildelig, muntelig eller lignende.
En person om har opphavsrett har enerett til å råde over åndsverket. Dette kan gjelde bestemmelser angående varig eller midlertidig fremstilling av verket, eller tilgjengelighet for offentligheten. Personen har også krav på å bli navngitt dersom deler, eller hele, verket blir fremstilt. Informasjonen kommer frem fra Åndsverkloven, følg linken for å lese mer. Lovdata
1.2. Hva er metakognisjon?
1.
Breiteig og Venheim (2005) har følgende definisjon på metakognisjon
"Metakognisjon gjelder kunnskap om egen tenking, oppfatninger og tanker om læring, refleksjoner om handlinger, og det angår selvinstruksjon" (Breiteig & Venheim 2005, s 50)
2.
Metakognisjon kan defineres som: Det å tenke bevisst på egen læring og problemløsing, en står liksom utenfor seg selv og vurderer kvaliteten av sine egne læreforsøk. (Elevsiden)
3.
Begrepet metakognisjon kan man definere som kunnskap om hvordan man får kunnskap. Det innbefatter kunnskap om hva jeg vet, hva jeg ikke vet, hvordan jeg skal lære meg noe nytt, og hvordan jeg skal forbedre mine egne læringsstrategier. (Årsplan i læringsstrategier)
4.
Metakognisjon kan defineres som bevissthet om egen tenking og egen læring (Brown, 1980)
5.
Metakognisjon er tenking om tenking, eller den kunnskapen en person har om alle typer kognitiv aktivitet han utfører, og den kontrollen han har over denne. Metakognisjon har tre sider: En kunnskapsside, en strategiside og en personside.
Kunnskap- eller oppgavesida består både av kunnskap om og kontroll av den kunnskapen en har i forhold til en gitt oppgave og hvilke krav selve oppgaven stiller.
Strategisiden omfattar de stategiene og hjelpemidlene som blir brukt i løsingaen av en bestemt oppgave, og hva en gjør når en står fast, hva slags vurdering en gjør av strategiene sine, og evnen til å lære nye.
Personsiden omfattar all kunnskap og overbevising en har om seg selv og andre som kognitive vesen, all kapasitet, alle begrensningar og alle særegenheter. (Wikipedia)
Breiteig og Venheim (2005) har følgende definisjon på metakognisjon
"Metakognisjon gjelder kunnskap om egen tenking, oppfatninger og tanker om læring, refleksjoner om handlinger, og det angår selvinstruksjon" (Breiteig & Venheim 2005, s 50)
2.
Metakognisjon kan defineres som: Det å tenke bevisst på egen læring og problemløsing, en står liksom utenfor seg selv og vurderer kvaliteten av sine egne læreforsøk. (Elevsiden)
3.
Begrepet metakognisjon kan man definere som kunnskap om hvordan man får kunnskap. Det innbefatter kunnskap om hva jeg vet, hva jeg ikke vet, hvordan jeg skal lære meg noe nytt, og hvordan jeg skal forbedre mine egne læringsstrategier. (Årsplan i læringsstrategier)
4.
Metakognisjon kan defineres som bevissthet om egen tenking og egen læring (Brown, 1980)
5.
Metakognisjon er tenking om tenking, eller den kunnskapen en person har om alle typer kognitiv aktivitet han utfører, og den kontrollen han har over denne. Metakognisjon har tre sider: En kunnskapsside, en strategiside og en personside.
Kunnskap- eller oppgavesida består både av kunnskap om og kontroll av den kunnskapen en har i forhold til en gitt oppgave og hvilke krav selve oppgaven stiller.
Strategisiden omfattar de stategiene og hjelpemidlene som blir brukt i løsingaen av en bestemt oppgave, og hva en gjør når en står fast, hva slags vurdering en gjør av strategiene sine, og evnen til å lære nye.
Personsiden omfattar all kunnskap og overbevising en har om seg selv og andre som kognitive vesen, all kapasitet, alle begrensningar og alle særegenheter. (Wikipedia)
6. Egenlesing
Sammendrag av kapittel 2, 3 og 4 fra boka Faglig informasjon på internett -kvalitet og kildekritikk (Bertnes 2005)
Studenter i dag har liten forståelse for nødvendigheten av å tilegne seg informasjonskompetanse, undersøkelser viser at de tror de kan mer enn de faktisk kan. I dagens sammfunn stilles det mer og mer krav til å være informasjonskompetente, det er derfor viktig å inneha kunnskap om hva man søker etter, hvor man kan finne dette, og hvordan man kan vurdere om det er god informasjon. Det er i større og større grad Internett som blir tatt i bruk ved søk etter informasjon, og kunnskap om Internett kan gjøre det lettere å finne informasjonen man leter etter. Det fins enorme mengder med informasjon på nettet, og så og si hvem som helst kan legge ut informasjon. Det fins mange grunner til å legge ut informasjon på nettet, blant annet økonomi, reklame, for å påvirke noen, for å infomere mm. Hvem forfatteren av tekstene er må vurderes før man bruker det som en kilde, det kan også lønne seg å sjekke opp litt rundt forfatteren for å se at det han/hun skriver faktisk stemmer.
Sammendrag av kapittel 5, 6 og 7 fra boka Faglig informasjon på internett -kvalitet og kildekritikk (Bertnes 2005)
Kildekritikk ble på 1800 taller utviklet som metode, og ble tatt i bruk av historikere på den tiden. Vi kan finne en kilde i så og si alt fra tekster, gjenstander til utsagn, og må vurdere disse ut i fra Ekthet, Uavhengig og upåvirket, Tidssammenheng og Tendensfri. Det er spesielt viktig å være kritisk til kilder på nettet, dette fordi hvem som helst kan publisere hva de vil, men noen kilder kan anses som sikre, blant annet doktorgradsavhandlinger. Det å ha en god fremgangsmåte for å finne informasjon på nettet er viktig for hva man finner. Det fins mange forskjellige søkemotorer, kataloger og databaser. Ofte vil biblioteker ha gode kilder, blant annet Bibsys. Man kan også se på webadressene for å vurdere hvor kilden befinner seg, bruke ord som kan være til hjelp i søket eller lære seg gode sider for hvor man kan finne forskjellige typer informasjon etter behov. Når man har gjort et søk må man evalurere resultatet, det kan være til hjelp om man vet hvordan søkemotoren sorterer treffene. Dersom du ikke finner det du trenger, spør ditt bibliotek!
Studenter i dag har liten forståelse for nødvendigheten av å tilegne seg informasjonskompetanse, undersøkelser viser at de tror de kan mer enn de faktisk kan. I dagens sammfunn stilles det mer og mer krav til å være informasjonskompetente, det er derfor viktig å inneha kunnskap om hva man søker etter, hvor man kan finne dette, og hvordan man kan vurdere om det er god informasjon. Det er i større og større grad Internett som blir tatt i bruk ved søk etter informasjon, og kunnskap om Internett kan gjøre det lettere å finne informasjonen man leter etter. Det fins enorme mengder med informasjon på nettet, og så og si hvem som helst kan legge ut informasjon. Det fins mange grunner til å legge ut informasjon på nettet, blant annet økonomi, reklame, for å påvirke noen, for å infomere mm. Hvem forfatteren av tekstene er må vurderes før man bruker det som en kilde, det kan også lønne seg å sjekke opp litt rundt forfatteren for å se at det han/hun skriver faktisk stemmer.
Sammendrag av kapittel 5, 6 og 7 fra boka Faglig informasjon på internett -kvalitet og kildekritikk (Bertnes 2005)
Kildekritikk ble på 1800 taller utviklet som metode, og ble tatt i bruk av historikere på den tiden. Vi kan finne en kilde i så og si alt fra tekster, gjenstander til utsagn, og må vurdere disse ut i fra Ekthet, Uavhengig og upåvirket, Tidssammenheng og Tendensfri. Det er spesielt viktig å være kritisk til kilder på nettet, dette fordi hvem som helst kan publisere hva de vil, men noen kilder kan anses som sikre, blant annet doktorgradsavhandlinger. Det å ha en god fremgangsmåte for å finne informasjon på nettet er viktig for hva man finner. Det fins mange forskjellige søkemotorer, kataloger og databaser. Ofte vil biblioteker ha gode kilder, blant annet Bibsys. Man kan også se på webadressene for å vurdere hvor kilden befinner seg, bruke ord som kan være til hjelp i søket eller lære seg gode sider for hvor man kan finne forskjellige typer informasjon etter behov. Når man har gjort et søk må man evalurere resultatet, det kan være til hjelp om man vet hvordan søkemotoren sorterer treffene. Dersom du ikke finner det du trenger, spør ditt bibliotek!
7. Litteraturliste
Bertnes, Pål A. (2005). FAGLIG INFORMASJON PÅ INTERNETT - kvalitet og kildekritikk. Oslo, Abstrakt Forlag AS.
Breiteig, T. og Venheim, R. (2005): Matematikk for lærere 1, Oslo: Universitetsforlaget
Brown, A.L.( 1980): ”Metacognitive development and reading”, R.J.Spiro, B.C.Bruce & W.F.Brewer (red.): Theoretical Issues in Reading Comprehension. Hillsdale N.J.: Erlbaum.
Elevsiden (2004), Metakognisjon, hentet 1. Sept 2008 fra http://www.elevsiden.no/tilpassetopplaering/1104529521
Fossum, Egil (2003) Er nå det så sikkert?. Oslo, Cappelen akademisk forlag, 2. utg.
https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=05500520080331644565&serviceId=2
Fredrikke (2003). Informasjonskompetanse, hentet 1 sept 2008 fra http://www.hinesna.no/system/files/bilder/2003_2.pdf
NTNU (2008). Egnethet, hentet 1 sept frahttp://www.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side9.php
NTNU (2008). Nøyaktighet, hentet 1 sept frahttp://www.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side8.php
NTNU (2008). Objektivitet, hentet 1 sept frahttp://www.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side6.php
NTNU (2008). Troverdighet, hentet 1 sept fra
http://www.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side4.php
Hoven, G. & Rye, A. L. A. (2004). Flere hoder tenker bedre enn ett. Statped skriftserie nr 30.
Trøndelag kompetansesenter, Levanger. Hentet 8 sept 2008 fra
http://skulenettet.no/upload/Møller/30.pdf
Høgskolen i Bergen (2004), Informasjonskompetanse, hentet 1. sept. 2008 fra http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp
Høgskolen i Bergen (2004). Kildekritikk, hentet 1.sept 2008 fra http://www.hib.no/biblioteket/Kildekritikk.asp
Idunn (u.å.) Hentet 1 sept 2008 fra http://www.idunn.no/top_meny/avansert_soek?marketplaceId=2000&siteNodeId=1894562
Idunn (u.å.). Idunn, hentet 8 sept 2008 fra http://www.idunn.no/
Lovdata (2007), Opphavsrett og åndsverklov, hentet 1.sept 2008 fra http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
Karterud, Sigmund (u.å.). Metakognisjon, hentet 1 sept 2008 fra endokrinologi.no/asset/32498/1/32498_1.ppt
Kunnskapssenteret (2008). Hva er en søkemotor? Hentet 8 sept 2008 fra http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3290/1/Hva-er-en-sokemotor/Hva-er-en-sokemotor.html
NTNU (u.å.), UBiT nyhetsbrev, hentet 8 sept 2008 fra http://www.ntnu.no/ub/tilbyr/nyhetsbrev/2007/nr_1_07/google_sch.php
Schoenfeld, Alan H. (1987). Cognitive Science and Mathematics Education. Lawrence Erlbaum Associates, Hillsdale, New Jersey London.
Skolewebben (2008), Hva er Atekst, hentet 8 sept 2008, fra http://www.skolewebben.no/modules.php?op=modload&name=Sections&file=index&req=viewarticle&artid=242
Springerlink (2008), A model of metacognition, achievement goal orientation, learning style and self-efficacy, hentet 1. sept 2008 fra https://commerce.metapress.com/content/l1q08013r67243j8/resource-secured/?target=fulltext.pdf&sid=yrfe0drotjss0iijtgumw355&sh=springerlink.metapress.com
Søk og skriv (2007), Kildekritikk, hentet 1 sept 2008 fra http://www.sokogskriv.no/norsk/basis/kildekritikk/index.html
Universitetet i Agder (2008), Informasjonskompetanse, hentet 1. sept. 2008 fra http://www.uia.no/no/portaler/bibliotek/hjelp_og_veiledning/informasjonskompetanse
Universitetet i Oslo (2004), Hva er Dewey?, hentet 8 sept fra http://www.ub.uio.no/uhs/sok/emnereg/omdeweyreg.html
Universitetet i Oslo (2003), Informasjonskompetanse, hentet 1. Sept 2008 fra http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html
Wikipedia (2008). Håndbok, hentet 8 sept fra http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndbok
Wikipedia (u.å.). Informasjonskompetanse, hentet 1. sept. 2008 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse Wikipedia (u.å.). Metakognisjon, hentet 1. sept. 2008 fra http://nn.wikipedia.org/wiki/Metakognisjon
Årsplan i læringsstrategier (2007), Metakognisjon, hentet 1. Sept 2008 fra http://web3.custompublish.com/getfile.php/571165.848.ysecebfpcx/Ã…rsplan+i+l
Breiteig, T. og Venheim, R. (2005): Matematikk for lærere 1, Oslo: Universitetsforlaget
Brown, A.L.( 1980): ”Metacognitive development and reading”, R.J.Spiro, B.C.Bruce & W.F.Brewer (red.): Theoretical Issues in Reading Comprehension. Hillsdale N.J.: Erlbaum.
Elevsiden (2004), Metakognisjon, hentet 1. Sept 2008 fra http://www.elevsiden.no/tilpassetopplaering/1104529521
Fossum, Egil (2003) Er nå det så sikkert?. Oslo, Cappelen akademisk forlag, 2. utg.
https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=05500520080331644565&serviceId=2
Fredrikke (2003). Informasjonskompetanse, hentet 1 sept 2008 fra http://www.hinesna.no/system/files/bilder/2003_2.pdf
NTNU (2008). Egnethet, hentet 1 sept frahttp://www.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side9.php
NTNU (2008). Nøyaktighet, hentet 1 sept frahttp://www.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side8.php
NTNU (2008). Objektivitet, hentet 1 sept frahttp://www.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side6.php
NTNU (2008). Troverdighet, hentet 1 sept fra
http://www.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side4.php
Hoven, G. & Rye, A. L. A. (2004). Flere hoder tenker bedre enn ett. Statped skriftserie nr 30.
Trøndelag kompetansesenter, Levanger. Hentet 8 sept 2008 fra
http://skulenettet.no/upload/Møller/30.pdf
Høgskolen i Bergen (2004), Informasjonskompetanse, hentet 1. sept. 2008 fra http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp
Høgskolen i Bergen (2004). Kildekritikk, hentet 1.sept 2008 fra http://www.hib.no/biblioteket/Kildekritikk.asp
Idunn (u.å.) Hentet 1 sept 2008 fra http://www.idunn.no/top_meny/avansert_soek?marketplaceId=2000&siteNodeId=1894562
Idunn (u.å.). Idunn, hentet 8 sept 2008 fra http://www.idunn.no/
Lovdata (2007), Opphavsrett og åndsverklov, hentet 1.sept 2008 fra http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
Karterud, Sigmund (u.å.). Metakognisjon, hentet 1 sept 2008 fra endokrinologi.no/asset/32498/1/32498_1.ppt
Kunnskapssenteret (2008). Hva er en søkemotor? Hentet 8 sept 2008 fra http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3290/1/Hva-er-en-sokemotor/Hva-er-en-sokemotor.html
NTNU (u.å.), UBiT nyhetsbrev, hentet 8 sept 2008 fra http://www.ntnu.no/ub/tilbyr/nyhetsbrev/2007/nr_1_07/google_sch.php
Schoenfeld, Alan H. (1987). Cognitive Science and Mathematics Education. Lawrence Erlbaum Associates, Hillsdale, New Jersey London.
Skolewebben (2008), Hva er Atekst, hentet 8 sept 2008, fra http://www.skolewebben.no/modules.php?op=modload&name=Sections&file=index&req=viewarticle&artid=242
Springerlink (2008), A model of metacognition, achievement goal orientation, learning style and self-efficacy, hentet 1. sept 2008 fra https://commerce.metapress.com/content/l1q08013r67243j8/resource-secured/?target=fulltext.pdf&sid=yrfe0drotjss0iijtgumw355&sh=springerlink.metapress.com
Søk og skriv (2007), Kildekritikk, hentet 1 sept 2008 fra http://www.sokogskriv.no/norsk/basis/kildekritikk/index.html
Universitetet i Agder (2008), Informasjonskompetanse, hentet 1. sept. 2008 fra http://www.uia.no/no/portaler/bibliotek/hjelp_og_veiledning/informasjonskompetanse
Universitetet i Oslo (2004), Hva er Dewey?, hentet 8 sept fra http://www.ub.uio.no/uhs/sok/emnereg/omdeweyreg.html
Universitetet i Oslo (2003), Informasjonskompetanse, hentet 1. Sept 2008 fra http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html
Wikipedia (2008). Håndbok, hentet 8 sept fra http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndbok
Wikipedia (u.å.). Informasjonskompetanse, hentet 1. sept. 2008 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse Wikipedia (u.å.). Metakognisjon, hentet 1. sept. 2008 fra http://nn.wikipedia.org/wiki/Metakognisjon
Årsplan i læringsstrategier (2007), Metakognisjon, hentet 1. Sept 2008 fra http://web3.custompublish.com/getfile.php/571165.848.ysecebfpcx/Ã…rsplan+i+l
1.1. Hva er informasjonskompetanse?
1.
Universitetet i Agder har en kort definisjon om Informasjonskompetanse som de har hentet fra Store norske leksikon, definisjonen er som følger:
"...en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen" (Store norske leksikon)
2.
Bertnes beskriver inormasjonskompetanse som:
"... evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon" (Bertnes 2005, s 19).
3.
Informasjonskompetanse:
- er å forstå når det er behov for informasjon
- er å definere og formulere behovet for informasjon
- er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning
4.
Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag.'
Viktige mål er at brukeren skal:
Lære å formulere og presisere sitt informasjonsbehov.
Forstå nytten av relevant og fullstendig informasjon.
Identifisere passende hjelpemidler for informasjonssøking.
Utvikle effektive søkestrategier.
Bruke forskjellige informasjonsressurser, tradisjonelle og elektroniske.
Vurdere informasjonen kritisk.
Tilegne seg informasjon og tilrettelegge den for egne behov.
Bruke informasjon på en etisk forsvarlig måte. (Wikipedia)
5.
En helt enkel definisjon av informasjonskompetanse kan være slik:
Evnen til å finne og behandle informasjon utfra eksisterende individuell viten
Informasjonskompetanse innebærer blant annet å kunne :
Erkjenne et behov for informasjon
Identifisere og finne fram til passende informasjonsressurser
Evaluere kvaliteten på informasjonen
Velge ut og organisere informasjonen
Bruke informasjonen effektivt
Innser at informasjonskompetanse er en forutsetning for livslang læring (UBO)
Universitetet i Agder har en kort definisjon om Informasjonskompetanse som de har hentet fra Store norske leksikon, definisjonen er som følger:
"...en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen" (Store norske leksikon)
2.
Bertnes beskriver inormasjonskompetanse som:
"... evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon" (Bertnes 2005, s 19).
3.
Informasjonskompetanse:
- er å forstå når det er behov for informasjon
- er å definere og formulere behovet for informasjon
- er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning
4.
Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag.'
Viktige mål er at brukeren skal:
Lære å formulere og presisere sitt informasjonsbehov.
Forstå nytten av relevant og fullstendig informasjon.
Identifisere passende hjelpemidler for informasjonssøking.
Utvikle effektive søkestrategier.
Bruke forskjellige informasjonsressurser, tradisjonelle og elektroniske.
Vurdere informasjonen kritisk.
Tilegne seg informasjon og tilrettelegge den for egne behov.
Bruke informasjon på en etisk forsvarlig måte. (Wikipedia)
5.
En helt enkel definisjon av informasjonskompetanse kan være slik:
Evnen til å finne og behandle informasjon utfra eksisterende individuell viten
Informasjonskompetanse innebærer blant annet å kunne :
Erkjenne et behov for informasjon
Identifisere og finne fram til passende informasjonsressurser
Evaluere kvaliteten på informasjonen
Velge ut og organisere informasjonen
Bruke informasjonen effektivt
Innser at informasjonskompetanse er en forutsetning for livslang læring (UBO)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
